Muslim i norge nakne norske menn homo

muslim i norge nakne norske menn homo

Dette illustrerte godt hva islam handler om. Shah minner om at historisk har muslimske herskere hatt makt over de religiøse organene i samfunnet flere steder i den muslimske verden.

Det førte blant annet til at tolkninger som opprinnelig ble påtvunget de lærde av herskerne, og dermed var uttrykk for at disse herskere ville beholde makten sine og ivareta sine egne interesser, gikk inn i tradisjonen. Men det stemmer ikke. Dette historiske eksempelet illustrerer hvorfor vi trenger historisk og kritisk bevissthet når vi prøver å forstå religionen, mener han.

Men det er nettopp det mange gjør, både islamkritikere og bokstavtro muslimer går samme fella. Det skjer når vi tolker Koranen feil, eller hevder at ukulturer er en del av rett islam. Det finnes flere såkalte lærde som kommer med utsagn som er helt gale. Men ingen lærde har enerett på tolkning av islam. Gale tolkninger fra såkalte lærde gjør at både muslimer og ikke-muslimer får feil forståelse av islam.

Men i hadithene står det mye som ikke er riktig. Ofte har folk ikke nok kunnskap til skille mellom gode og dårlige kilder. Mange muslimer blir irritert når islamofobe trekker fram at profeten Mohammed giftet seg med en ung jente. Men det står faktisk i Hadith at profeten giftet seg med Aisha da hun var seks år gammel! Måten å forholde seg til dette på, er å se på hva som står i Koranen. Koranen står over Hadith i islamsk lære. Der står det at du må være både psykisk og fysisk moden når du skal gifte deg.

Dette går klart imot at profeten skulle ha giftet seg med en seksåring. Det er altså Koranen vi skal se til for veiledning når det gjelder ekteskap, ikke utvalgte Hadither, som man i verste fall tolker bokstavelig. Det er tolkningene som må reformeres i takt med tid og ny kunnskap.

Jeg skulle ønske at unge muslimer gjorde nytolkninger i enda større grad. Men de aller, aller fleste andre- og tredjegenerasjon, ser at islam ikke er akkurat slik foreldrene våre lærte oss, og langt fra så streng og bokstavtro som enkelte skal ha oss til å tro. Et eksempel er at det står i Koranen at man skal tilpasse seg det samfunnet man bor i og følge dets lover. Dette alene slår beina fullstendig vekk under argumentasjonen til grupper som har ekstreme holdninger i blant annet Norge.

Hvorfor skjer ikke det i dag? Det krever tid og innsats å forstå et tema, uansett hva det er. En del har ikke ork til det, familie, jobb og venner tar for mye tid til at man setter seg inn i kompliserte teologiske spørsmål. Men inntrykket mitt er at det har blitt færre som står på sidelinjen.

De unge i dag har høyere utdanning og et sosialt nettverk som er helt annerledes enn det foreldrene hadde. Det er helt annerledes enn for to, tre generasjoner siden. Mye av det tradisjonelle synet stammer fra Hadith.

Men når man nytolker og går direkte til Koranen, får man et annet bilde. De aller fleste i min generasjon forstår at kvinnene er like mye verdt som menn og skal ha samme rettigheter og muligheter. Det stikker dypt hos mange muslimer, særlig i foreldregenerasjonen, at imamene har autoritet og vet best.

De ses på som eksperter. Men for meg og for mine barn vil de få mindre og mindre å si. Er dette noe av bakgrunnen for at det er vanskelig å utfordre etablerte sannheter? Sier du noe om islam eller Koranen, risikerer du å bli møtt med at du ikke har nok kunnskap, ikke har studert seks år i Saudi-Arabia osv. Men på den annen side: Jeg har diskutert spørsmål om islam med mange mennesker de siste ti årene.

Og det jeg ser, er at det har blitt mye mindre av denne typen henvisning til autoriteter, som enkelte bruker for å legge lokk på debatten. Noe av grunnen til det er nok at informasjon blir stadig mer tilgjengelig. I dag er det lett å finne henvisninger til riktig sted i Koranen, eller artikler om ulike tolkninger og fakta, dersom man har en uenighet. Det er nettopp denne forståelsen som har gitt enkelte grupperinger en slags enerett på islam. Selvsagt mener jeg ikke at hvem som helst kan ikke tolke Koranen i hytt og pine.

Hvis noen har studert mye og satt seg nøye inn i teologien, skal man høre på dem. Men man er nødt til å tenke kritisk. Det må man alltid i en hver sammenheng. Koranen selv sier til og med at vi ikke skal stole blindt på Koranen, så de bokstavtro har misforstått selve essensen i islam. Når du er syk, går du til legen, og ikke til en tilfeldig person på gata, sies det.

Men denne sammenligning blir feil. Koranen er ikke en medisin som skal gjøre deg frisk. Det er mer som en lovbok som må tolkes, og du trenger ikke være jurist for å forstå om en lov er tolket på en fornuftig eller ikke. Du må selvsagt først forstå hva loven går ut på, men til syvende og sist må du tenke kritisk. Det er veien fremover. Abdellah Taïa ser egyptisk film på TV. Der dekker ikke kvinnene seg ikke til og alkohol drikkes åpenlyst.

I Taïas hode skjer det en kobling mellom film og frihet. Når han er 13 år bestemmer han seg for å lære fransk for å studere film i Paris. Men å skrive på fransk, arven fra Marokkos tid som fransk protektorat, kaller Taïa et «svik»: Hadia Tajik kan aldri svare godt nok!

Skriften kom ut av savnet jeg kjente da jeg skrev på fransk om en arabisk-marokkansk verden. Å skrive er å skrive om det man ikke kjenner, det som kommer til en ved hjelp av instrumenter som vi ikke mestrer helt. Denne følelsen av at jeg har rett til å gjøre det jeg gjør, at jeg er voksen. Men samtidig denne fryktmekanismen. Vi er tilbake ved en filminnspilling i Casablanca i Abdellah Taïa regisserer selv filmatiseringen av romanen Armée du salut Frelsesarmeen.

Det er en av Midtøstens første filmer om homofili. Sikkerhetsvakter står ved filmsettet i Casablanca. Under innspillingen var Taïa nervøs. Å være en tyv. Fordi den virkeligheten som fortelles har ingen gitt meg velsignelse til å fortelle. Det var som da jeg var liten og kjøpte filmmagasiner uten å ha egne penger. En følelse av å stjele, men samtidig uten skyldfølelse.

En statlig filmaktør har godkjent manuset — i landet der straffelovens paragraf fortsatt straffer «uhemmede eller naturstridige handlinger med et individ av samme kjønn» med opptil tre års fengsel og bøter.

Noen måneder tidligere har Universitetet i al-Jadida annonsert at de avlyser en konferanse om Taïas bøker. Islamister og studenter har presset på. I marokkansk presse går debatten varm om at marokkanske skuespillere i Taïas film. Yngre skuespillere spiller mot voksne menn i en film der homofili er tema.

En kritiker beskylder Taïa for pedofili. Det finnes en vilje hos marokkanske filmaktører til å vise virkeligheten slik den faktisk er. Filmen er dessuten finansiert med franske, ikke marokkanske, penger. Følg oss på  Twitter  og  Facebook! Filmen blir vist på filmfestivalene i Toronto og Venezia. Den er laget for å vises i Marokko og har ingen eksplisitte sexscener.

Den er allerede vist på en filmfestival i Tanger. Denne måneden vises filmen på ny i Casablanca og Marrakech. Taïa håper marokkanere nå tør å se filmen for det den er. Hans siste roman handler om innvandrere fra Algerie, Marokko og Iran, som flykter til frihet i Paris, men som likevel stenges ute fra storsamfunnet.

Romanen utkom dagen etter angrepet på Charlie Hebdo. Taïa mener muslimer i Frankrike går i tre feller. Fra Vesten som ignorer fullstendig hva det vil si å være muslim.

Og fra islamistene som vet hva de trenger å gjøre for å hisse på seg Vesten. For å unngå å havne i disse fellene, må vi ha sans for selvkritikk. Vi må frigjøre oss fra enkelte ting som ikke lenger kan passere når det gjelder islam. Vi må fornye islam, og fornye og revolusjonere vårt forhold til islam, til Koranen og oss selv. Også blant den vanlige mann i gata.

Men den følges ikke opp av makthavere. I flere land har myndighetene mulighet til å «av-diabolisere» homofili. Men de har interesse av å holde på forvirringen som eksisterer om temaet. For Taïa er det ikke nok at franske muslimer gjentok hva islam ikke var i etterkant av angrepene. Ved bare å gjenta det, glemmer man hvordan borgerne bringe samfunnet videre, sier han.

Jo dypere man kommer inn i litteraturen, jo bedre ser man strukturene av religion, sosial klasse og makt i samfunnet. Jeg skriver med ord. Men homoseksualiteten er til stede hele tida. Jeg vil være tydelig, ærlig, gi et verdig bilde av homofili og fjerne klisjeer.

I løpet av den arabiske våren ble tidsskrifter for homofile lansert i undergrunnen. Det pågår en debatt om homofili i Marokko som er «unik i Midtøsten», mener Taïa. Mens Den islamske staten IS dreper homofile, er andre konservative aktører på frammarsj. Ifølge en undersøkelse fra november i fjor, støtter 83 prosent av marokkanerne homofobi.

Taïa, som betegner seg som en «kulturell muslim», mener det alltid har eksistert toleranse for homofili innenfor islam. Han viser til den arabiske filosofen Averroës og den iranske poeten Rumi. Det litterære verket Tusen og én natt, fylt med sex og overskridelse, er den arabiske litteraturens andre referanse etter Koranen, påpeker Taïa. Jeg gir islamistene den retten, med deres begrensede visjon av Koranen.

Verden krever av en at en skal stå ansikt til ansikt med verden alene. Men man kan ikke være alene hele tida. Men man trenger ikke tillatelse for å skrive en roman. Da er man i noe offisielt og glatt. Jeg vet ikke hva de tenker om det jeg skriver. Men en gang sa søsteren min: Vi hadde ikke kontakt på to-tre år. Jeg snakket bare med moren min på telefonen.

Etterpå kom de tilbake, men ikke for å snakke åpent ut. Han søker det han kaller en «reparasjon» for overgrep som skjedde i Salé i barndommen. En slik reparasjon kommer aldri, sier han. Nevøene og niesene leser romanene hans.

Taïa snakker om det som et tegn, i inngangen til en ny generasjon. Men hva gjør han med stillheten? Jeg har dykket ned i bilder, som ikke var av mitt liv, som jeg fylte med mitt eget.

Det førte meg til filmen. Jeg fikk et forhold til bilder som ikke var mine. Jeg fikk tillit til at jeg en dag skulle kunne tørre å fortelle min visjon av Marokko og finne disse egne bildene. Redaksjonsmedlemmene i tidsskriftet Aswat frykter at den pågående reformen av Marokkos straffelov kan gjøre hverdagen tøffere.

Tidsskriftet, som utgis på arabisk, ble startet i under den arabiske våren for å bryte lydmuren om homofili og sex i lokale medier.

. Escort i homo skien privat massasje Og det jeg ser, er at det har blitt mye mindre av denne typen henvisning til autoriteter, som enkelte bruker for å legge lokk på debatten. Personlig tenker jeg at en av de som virkelig arbeider på "grasrota" og mer i det stille med fordel kan hedres. Silje kom inn i NRK P3morgen som et friskt pust for noen år siden. Hun holder ingenting hemmelig, og mange vil nok føle at de kjenner henne godt. Mye av det tradisjonelle synet stammer fra Hadith. Vel verdigheten din, den har du mistet for lenge siden, og friheten din tar du jammen meg for gitt.

Det bildet som er tegnet av at muslimer trakasserer dem som forlater islam, er skjevt, mener Zeeshan Shah. Han reagerer på hvordan Aftenposten har dekket spørmålet om frafall. I  Aftenposten kunne man nylig lese flere saker om personer som har forlatt islam. Norske "frafalne" muslimer sto fram, og flere av dem hadde historier om sosial utstøting og trakassering av tidligere muslimer som følge av at de har vært åpne om sin manglende tro.

Privat Zeeshan Shah 28 er en av dem som reagerer på hvordan Aftenposten har dekket saken. Han er født og oppvokst på Søndre Nordstrand i Oslo. Shah er en typisk representant for den nye generasjonen minoriteter med høy utdanning master i strategi fra England og jobb i det private næringsliv.

Han tilhører ikke noe spesielt moskemiljø, men følte en sterk trang til å ytre seg da Aftenpostens artikkelserie om frafall kom for et par uker siden. Aftenposten dekker bare den ene siden av saken. Hvis man bare leser denne saken, får man inntrykk av at hets, trakassering og trusler mot folk som ikke lenger tror, er et uttrykk for en standard forståelse av islam. Det blir et svart-hvitt bilde. Aftenposten burde snakket med flere norske muslimer.

Det ville vært lett å finne mange stemmer som klart fordømmer trakassering av «frafalne». I bunn og grunn kan hele denne diskusjonen om frafalne muslimer avsluttes med ett vers fra Koranen som klart og tydelig sier at det ikke kan finnes tvang i religion. Ingen kan tvinges eller trues til å tro på noe de ikke ønsker. Her kommer unge, norske muslimer til orde og få si sin mening.

Gir ikke dette en viss balanse? Det er ikke kilder Aftenposten henter og intervjuer. Slike innlegg veier mindre enn egenproduserte reportasjer. Aftenposten presenterer sin sak om frafall som noe revolusjonerende, noe nytt, men hadde de intervjuet vanlige, norske muslimer om dette, ville leserne fått et annet bilde.

Hva mener du med det? I stedet for å bruke disse ekspertene og kjendisene kunne de intervjuet andre unge og oppegående muslimer. De ville sagt klart og tydelig at vi kan ikke undertrykke folk som velger enn annen tro, ikke tvinge dem osv. Innrømmer at problemet finnes — De norske kildene Aftenposten har snakket med, beskriver sterkt press mot dem som forlater troen. Mener du at dette problemet ikke finnes? Vi muslimer må granske oss selv. Samtidig må vi se dette i et større perspektiv. En 20 år gammel jente fra vestkanten som kommer hjem med en muslim med skjegg og bønnelue, ville nok også opplevd reaksjoner fra sine omgivelser.

Et annet eksempel er konvertitter til islam. De får sanksjoner av sine etniske norske familier. Det har vi mange eksempler på. Det som har skjedd med disse fire som Aftenposten snakket med, er ekstremt. Men vi bør også stille spørsmålet om hvor stort problemet er i Norge i dag. Jeg har et bredt nettverk, og jeg kan overhodet ikke tenke meg at noen av dem jeg kjenner ville finne på å legge seg opp i andres tro på noen som helst måte.

Alle har rett til å velge tro fritt. Zeeshan Shah mener det er et problem i dekningen av islam i norske medier mer generelt at man ikke evner å skille mellom det han mener er ukultur på den ene siden og teologi på den andre. Men det er en misforståelse at de som utfører dødsstraff for homofili, eller begår andre grusomheter som steining, følger Koranen. Mesteparten av dagens Sharia stammer ikke fra Koranen, men fra menneskeskrevne bøker, og ulike tolkninger av dem. NRK hadde en god artikkel om dette ifjor.

De refererte til hvordan en rekke eksperter hadde sett nøye på Koranen og hvilke verdier og prinsipper den inneholder. Deretter undersøkte de i hvor stor grad ulike land og regimer levde opp til dette. Betegnende nok kom Norge veldig godt ut som «muslimsk land», mens Saudi-Arabia og andre land med majoritetsmuslimsk befolkning havnet langt nede på listen. Dette illustrerte godt hva islam handler om. Shah minner om at historisk har muslimske herskere hatt makt over de religiøse organene i samfunnet flere steder i den muslimske verden.

Det førte blant annet til at tolkninger som opprinnelig ble påtvunget de lærde av herskerne, og dermed var uttrykk for at disse herskere ville beholde makten sine og ivareta sine egne interesser, gikk inn i tradisjonen. Men det stemmer ikke. Dette historiske eksempelet illustrerer hvorfor vi trenger historisk og kritisk bevissthet når vi prøver å forstå religionen, mener han.

Men det er nettopp det mange gjør, både islamkritikere og bokstavtro muslimer går samme fella. Det skjer når vi tolker Koranen feil, eller hevder at ukulturer er en del av rett islam. Det finnes flere såkalte lærde som kommer med utsagn som er helt gale. Men ingen lærde har enerett på tolkning av islam. Gale tolkninger fra såkalte lærde gjør at både muslimer og ikke-muslimer får feil forståelse av islam.

Men i hadithene står det mye som ikke er riktig. Ofte har folk ikke nok kunnskap til skille mellom gode og dårlige kilder. Mange muslimer blir irritert når islamofobe trekker fram at profeten Mohammed giftet seg med en ung jente. Men mange gjemmer seg inne og tør ikke la noen se dem. De frykter de strenge med skjegg, hijab eller burka. Egentlig skulle Tetouani sønn begynt på Vahl skole, med over 95 prosent fremmedspråklige elever.

Men etter et besøk takket hun nei. Sønnen min skal ikke bli mobbet fordi han har en far som spiser svin og ikke er omskåret. Hun har arbeidet i en barnehage i området og vet at det skjer. En mor fra Algerie trodde seg uhørt da hun kjeftet på sønnen sin fordi han hadde lekt med de norske barna.

Det alvorlige er at de prøver å okkupere denne bydelen. En venninne besøkte henne i sommer. Kledd i kort sommerkjole, opplevde hun møtet med Grønland så ubehagelig at hun aldri vil komme tilbake.

Venninnen vil ikke snakke med Aftenposten. At det kan være farlig å snakke om, spesielt kritisere, religion, kan forfatter Walid al-Kubaisi bekrefte. Han har i årevis deltatt aktivt i debatten om norske muslimer og integrering. Nå ligger han lavt. Flere ganger er han blitt bedt om å flytte fra Grønland og har fått høre «dette er vårt område».

Tre unge somaliere stoppet ham utenfor leiligheten hans, ropte og skrek og truet med å drepe ham hvis han ikke sluttet å kritisere islam. Jeg ønsker ikke mer bråk, fastslår han, og tror det er vanskelig for nordmenn flest å få med seg hva som foregår. Men jeg er bekymret. Det gjelder ikke alle. Men de som isolerer seg i denne ghettoen, får lov å fortsette å kontrollere andre.

I Ariana kolonial på hjørnet rett nedenfor al-Kubaisi prøver både den nåværende og tidligere eieren å holde varmen. De snakker gjerne om forholdene på Grønland.

De mener det går riktig vei og at integreringen stadig blir bedre. Hvis noen føler seg overvåket på gaten, beklager de det. Ingen har rett til å blande seg i andres liv, sier Imran Bhatti, som selv tok det med godt humør da han fikk bemerkninger for å røyke under ramadan. Kanskje er det noen som gjør disse tingene.

Men det er enkeltpersoner. Det blir helt feil å dømme alle innvandrere når noen gjør noe dumt, sier han, mens Rahim Hamid nikker. Også de som velger å være homofile. En som føler seg lite velkommen og styrer unna Grønland, er «Hassan Ahmed». Han bor sammen med en norsk mann. At han er homofil, har spredd seg raskt i det somaliske miljøet. Helt ukjente menn har omringet ham og ropt «jævla homo» og «Gud forbanne deg».

Han måtte gi opp kveldsjobben midt på Grønland fordi han daglig ble fotfulgt til bussen. Slikt skulle ikke skje i Oslo i Mange som bor her, burde gått på skole eller jobbet. De trenger kunnskap både om homofili og det norske samfunnet. Men de blir ikke integrert, sier han, og understreker at hetsen i like stor grad rammer kvinner med norske kjærester. De er veldig redde og tør ikke snakke i avisen. Forskere som har fulgt innvandrermiljøer i flere år, er klar over de åpenlyse forsøkene på sosial kontroll.

Sosiolog Katrine Fangen sier at dette er en velkjent beskyttelsesstrategi, et vern mot det som oppfattes som uheldig påvirkning fra den vestlige kulturen.

De ser egen moral som mer høyverdig enn andres. Fangen som nå leder et stort EU-prosjekt om integrering, sier at det er lignende erfaringer i andre europeiske land som Frankrike og Storbritannia. Hun mener at en årsak til at moralens voktere blir flere og strengere kan være at det stadig kommer nye innvandrere rett fra land i krig.

Sosialantropolog Inger-Lise Lien ser overvåkingen som et uttrykk for at de som bor i området, begynner å føle seg trygge nok til å håndheve egne standarder og verdier. Innenfor gruppene vi skal vise toleranse, innføres intoleranse. Vinduet på førersiden glir ned. To unge pakistanske menn lener seg mot ham og roper: Mora di er ei hore! Bergenseren er bare et kvartal unna sitt eget hjem og kjenner raseriet koke.

Muslim i norge nakne norske menn homo

Muslim i norge nakne norske menn homo